I dag gjorde eg ei god gjerning berre ved å sitje. Eg sat faktisk heilt stille, og løfta berre beina litt.

Etter skule gjekk eg ilag med ei venninne, for å sjå korleis det såg ut på hybelen hennar. Der såg det forsåvidt ikkje ut, men det gjer ingenting, for det er slik det er på alle hyblar. Dessutan har det ikkje noko med saken å gjere, for den gode gjerninga gjorde eg før vi gjekk inn. Då vi kom til utsida av huset der ho bur, såg vi eit eldre par og ein bil. For å vere litt meir forklarande kan eg kanskje nemne at mannen sto med ein spade i hendene, og dama sat i ein bil som spann: dei hadde køyrd seg fast. Vi sa nikka og smilte, sa eit lite hei, og før vi visste ordet av det, hadde vi tatt på oss å hjelpe dei. Eg forberedte meg på at vi anten måtte måke snø eller skubbe bil, men den gang ei. Alt vi skulle gjere, var å setje oss i bagasjerommet. Etter å ha sete der eit par minutt, kom dama og joina oss, og vips var bilen fri! “Det var dagens gode gjerning,” sa dama og smilte. “Ja, det gjorde seg med litt vekt,” lo mannen.